Morten Joachim vaks opp med narkomane foreldre og ein narkoman bror. I dag er han ein vellukka regissør og dramatikar.

"Fire begravelser og ett bryllup" har altså ingenting med Hugh Grant å gjera. Dette er forteljinga om livet til Morten Joachim, framført av Morten Joachim sjølv. Ein rørande og overraskande morosam historie som får vaksne menn og kvinner til å tørka tårer og hyla av latter.

Dette er ei forteljing om menneska Morten Joachim mista – og om det mennesket han sjølv vart – om innsikten og håpet han fann på vegen. Sjølv kallar han førestellinga for "en hyllest til forsoningen".

I teaterstykket seier han:

"Jeg har alltid levd i håpet om at Mamma og Pappa skulle gjenoppstå - som to stk. fugl Føniks. Jeg håpet Anne Grethe kunne bli mammaen min igjen gjennom å finne kraft til å overvinne rusen, av ren kjærlighet til meg. Og jeg håpet at Øystein skulle bli pappa og sette seg ned med meg og prate. Ta et oppgjør og si: Du, detta blei helt feil - det var min skyld at jeg kom i fengsel, og det var min feil at du hadde en helt dustete barndom i begynnelsen. Jeg orka ikke kjempe lenger, og det er jeg lei meg for, for du var verdt å kjempe for, men jeg var ikke sterk nok. Men så blei det aldri slik. De var jo ikke sterke nok, simpelthen."

-–––––––––––

Pressa meinar:

"En sterk og modig fortelling om trangen til å bli sett og elsket" – Dagbladet (5)

"En hyllest til forsoningen (…) Det er sterke saker, og det kan være lurt å ha papirlommetørklær på lur." – Varden (5)

"Nådeløst ærlig og usentimentalt (…) Leverer galgenhumor på skyhøyt nivå så publikum hyler av latter." – TA (5)

"Dønn ærlig og akkurat passe utleverende (…) med humor gjennom hele forestillingen" – Scenekunst.no

"Ei uvanleg sterk forteljing (…) Mantraet er at same kor mykje hjelp du får, (…) må du fikse livet ditt sjølv." – Klassekampen

-–––––––––––

Etter å ha sett førestellinga skreiv lærar Marianne Furumo på bloggen "Den Daglige Dont": – Pleier du ikke å gå i teater, sier du? Gjør det!

Kilde: Facebook